DIALOGISK JOURNAL MODUL 3

Student: Roy Korslien
År: 2009

”Motivasjon og engasjement er avgjørende for både evnen og viljen til å lese. Noen forskere går så langt som til å hevde at motivasjon og engasjement er en viktig del av selve lesekompetansen” ….. ”Begrepet motivasjon brukes gjerne i dagligspråket om en indre, positivt ladet drivkraft som gjør at vi har lyst til å utføre en oppgave” (Roe 2008: 38 - 39)

Dette sitatet er hentet fra boken ”Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen”. Jeg vil påstå at det å skape motivasjon er et viktig grunnlag for all læring, ikke bare for evne til å lære å lese. Forfatteren sier jo at motivasjon er en positiv ladet drivkraft som gir deg lyst til å gjøre noe.

Men kan man si noe mer om hvordan motivasjon eller denne indre drivkraften kan skapes? Boka definerer noen forhold som påvirker elevenes motivasjon i en læringssituasjon. Det går bl.a. på å gi eleven positive holdninger til læring, definere klare mål til hva som skal læres, elevens egen deltakelse i læringsprosessen, støtte fra andre elever og selvoppfatning. ”God leseforståelse er avhengig av et visst engasjement, som i noen sammenhenger er styrt av leselyst og leseglede – men ikke alltid” (Roe 2008:41). Det hevdes videre at engasjementet eller lysten til å lese handler vel så mye om å få elevene til å forstå hvorfor lesingen har en hensikt og hvorfor det er viktig å forstå en tekst. Og læreren har et stort ansvar for å vise at han har et stort engasjement for lesing og være modell for elevene sin lesing. Dette innebærer også å gi eleven bakgrunnsinformasjon nok til å kunne forstå teksten de skal lese. ”Gode leseopplevelser smitter” (Dahll-Larssøn m.fk. 2008:22) sier det. Med dette menes det at elevene gjerne hører på hverandre når de skal velge bok og at de også i tillegg gjerne hører på læreren eller andre engasjerte lesere hvis elevene har tiltro til eller at de er fortrolige med denne litteraturen. Dette viser at det viktig at alle voksne som barna er i kontakt med gjennom en hel dag, viser sin egen leseglede ovenfor elevene på en slik måte at elevene tror på dem.

Hva sier så forskning om betydningen av motivasjon for lese- og skriveopplæring? Når det gjelder forebygging av lese- og skrivevansker sies det ”Barn som av ulike grunner har problemer med konsentrasjon, motivasjon og aktiv innsats, kan oppleve det som vanskelig og tidkrevende å lære lese og skrive. Dersom en elevene av en eller grunn er deprimert eller lei seg, kan dette også virke negativt inn på læring” (Solheim m.fl 2006). Dette er forhold som i rapporten er beskrevet med hensyn til arbeide med elever med dysleksi, men dette mener jeg er generelle forhold som kan gjøres gjeldende for alle elever. Sitatet belyser at det er viktig å arbeide med elevens motivasjon i lese- og skriveopplæringen. Jeg kommer tilbake til noen virkemidler innenfor bruk av IKT lengre ned i teksten. I rapporten ”Hvordan kan vi gjøre erfaringsbaserte funn om forholdet mellom lytteforståelse og leseforståelse” hevdes det at den nære koblingen mellom leseforståelse og lytteforståelse er dominerende i leseforskningen, gjennom den såkalte leseformelen (lesing = avkoding * forståelse). Rapporten viser også til at del forskere og lærebokforfattere forholder seg til et konservativt syn på lesing, som gjør at man ekskluderer den skumlesning som skjer når man for eksempel leser fotballresultater i en avis. De senere årene har det imidlertid skjedd en forandring , bl.a. med studier av leseferdighet (PIRLS og PISA). I disse studiene kommer det frem at man må inkludere flere ulike tekster og teksttyper i måling av leseferdighet. Dette viser jo også at motivasjon er en viktig faktor for å oppnå god leseferdighet. Å kunne lese om det man er interessert i, skaper også motivasjon for å lese mer!

Kunnskapsløftet sier også en del hvordan IKT skal benyttes i norskfaget. Bl.a. heter i kompetanse kravet for skriftelige tekster på 4. trinn at elevene ska kunne ”foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy” (www.udir.no). Eksempler på IKT baserte verktøy som kan brukes inn i norskundervisningen kan være Audacity og Photostory. Disse to verktøyene kan med fordel brukes sammen for å lage gode presentasjoner der elevene kan fremføre sine egne tekster. Et annet verktøy er å bruke WICKISPACES der man enkelt kan arbeide (både med lese- og skriveferdigheter) med tekster som elevene selv velger eller har stor interesse for. Her ligger det også store muligheter til å arbeide med elevens motivasjon for læring. De fleste læreverk i norsk har også egne internet sider hvor det er muligheter for å arbeide interaktivt. Jeg viser også til nettstedet www.kunnskap6.no hvor det ligger mange gode pedagogiske læringsprogrammer bl.a. i norsk. Jeg vil hevde at aktiv bruk av gode IKT-baserte løsninger er med på øke motivasjonen til elevene.

”Kompetanse er ikke noe som kommer av seg selv” … ”slik er det også med det vi i boka kaller pedagogisk digital kompetanse” (Høiland og Wølner, 2008:Forord)

Litteratur:
Dahll-Larssøn, Lillesvangstu og Seip Tønessen (2008): Inn i teksten – ut i livet Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS

Høiland, Terje og Wølner, Tor Arne (2007): Fra digital ferdighet digital kompetanse – om didaktikk for arbeid med digitale medier i skolen Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS

Roe, Astrid (2008): LESEDIDAKTIKK – etter den første leseopplæringen Oslo: Universitetsforlaget

Solheim, Oddny Judith og Uppstad, Per Henning (2006): Hvordan kan vi gjøre erfaringsbaserte funn om forholdet mellom lytteforståelse og leseforståelse (hentet fra www.lesesenteret.no)

Internet:
17/01-09: www.kunnskap6.no 17/01-09: www.udir.no
17/01-09: www.lesesenteret.no