Refleksjonslogg nr. 2 på modul 3

REFLEKSJONSLOGG 2 MODUL 3

Student: Roy Korslien

WIKISPACES OG ØYHOPPING BRUKT I ET UNDERVISNINGSOPPLEGG FOR Å UTVIKLE EFFEKTIVE LESERE PÅ 5. TRINN

Hypotese:
Dette undervisningsopplegget tar utgangspunkt i følgende hypotese om hvordan man skal kunne skape den effektive leser:

Den effektive leser behøver ikke stoppe opp, bare i enkelttilfeller

Den effektive leser bearbeider tekster og bruker dem til forskjellige formål

Den effektive leser er en leser som er aktiv og opererer med dynamisk meningsdannelse

Den effektive leser blir i stand til å stille nye spørsmål, ikke bare overgitt en statisk forståelse

Den effektive leser opplever at teksten gir menneskelige erfaringer, blir konfrontert med nye tankeganger, får hjelp til å formulere nye erfaringer

Denne hypotesen er basert på notater og kopier av presentasjoner fra forelesning modul 1 (1. og 2. trinn) (Kverndokken, upublisert), men som likevel kan gjøres gjeldende også for mellomtrinnet.

Beskrivelse av valgt strategi for denne undervisningssekvensen:
For å kunne gjennomføre et undervisningsopplegg som bygger opp under den beskrevne hypotesen, tenker jeg at dette opplegget har en varighet på 3 – 4 uker der opplegget benyttes i en økt (3 – 4 undervisningstimer) 2 ganger pr. uke.

Denne undervisningen tar utgangspunkt i undervisningsopplegget ”ØYHOPPING” i kombinasjon med bruk WIKISPACES.

”Øyhopping – lesestrategier og leseglede” er et undervisningsopplegg utviklet av Anne Carlsen og Tina Sejling. Deres opplegg går i korthet ut på at en gruppe elever leser den samme skjønnlitterære boka, deltar i litterære samtaler, tilegner seg lesestrategier samtidig som de ”reiser fra øy til øy” og løser oppgaver. Dette undervisningsopplegg som er laget for å passe til 3. – 7. trinn. For nærmere informasjon om ”Øyhopping” vises det til nettstedet: http://www.sejling-carlsen.dk/

Undervisningen vil starte med en felles høylesning fra en barnebok som fanger interessen til elever på 5. trinn (undervisningen er ikke avhengig av en bestemt bok) av en passe mengde tekst (mengden må tilpasses den gruppen av elever er tilstede). Deretter har elevene i lekse å lese den samme teksten hjemme. Læreren gjør teksten klar for elevene på WIKISPACES.

Første øy kan da være at elevene benytter WIKISAPCES for å markere hvilke ord og uttrykk i teksten som de ikke har helt har forstått meningen med. De skal deretter arbeide i grupper med å finne forklaringer på disse tingene, gjerne med hjelp læreren som en aktiv partner i dette arbeidet.

Neste øy kan være å skrive en fortsettelse av denne boka på egenhånd (dette forutsetter at den valgte boka ikke er kjent for elevene på forhånd). I dette arbeidet er det å arbeide med gode beskrivelser og det å gjøre teksten levende viktig.

Neste øy kan være å lage spørsmål som dekker hele historien som de andre elevene skal finne svar på. Dette kan være både en- og flerfingerspørsmål og spørsmål som det ikke finnes direkte svar på i teksten. Avslutningen kan være en øy der elevene skal vurdere hverandres tekster.

Hvorfor valgte jeg WIKISPACES som digitalt verktøy i dette opplegget:
Kunnskapsløftet sier bl.a. om det å kunne bruke digitale verktøy i norsk er nødvendig for å kunne mestre nye tekstformer og uttrykk og at dette åpner for nye læringsarenaer og gir nye muligheter i lese- og skriveopplæringen (http://www.udir.no/)

I denne sammenheng mener jeg at bruk av WIKISPACES er et verktøy som gir mange gode muligheter for å utvikle leseforståelsen hos elever på 5. trinn. Dette fordi at det ligger mange muligheter i dette verktøyet der elevene kan arbeide med forståelse sett i forhold til hypotesen jeg valgte å ta utgangspunkt i. For eksempel bearbeiding av tekster til forskjellige formål og arbeid med dynamisk meningsdannelse, da dette verktøyet bl.a. inneholder muligheter for å legge inn hyperlenker (dvs. koble seg videre fra teksten til forklaringer, utvidelse av teksten, arbeid med setningsoppbygning osv.) samtidig vil også de fleste elevene på dette alderstrinnet være kjent med hvordan hyperlenker virker fra andre digitale verktøy.

Mitt subjektive synspunkt på arbeidsmåten:
”I læreplanen er det også et krav til skolene om å arbeide med sammensatte eller multimodale tekster – det blir nødvendig å forholde seg til og ta i bruk digitalt produserte og formidle sammensatte uttrykk og tekster” (Høiland mfl. 2007:87)”. Sett i denne sammenhengen mener jeg at bruk av WIKISPACES i kombinasjon med ØYHOPPING er en god måte å arbeide med digitale verktøy og tekstskaping på. Dette gir også elevene trening i å bli konfrontert med nye tankeganger og formulere nye erfaringer.

Det er også min forståelse at det er enkelt å tilpasse undervisningen til den enkelte elev ved bruk av WIKISPACES og ØYHOPPING (som også kan inneholde arbeid med andre deler av språklig bevissthet). Tilpasset opplæring er viktig både sett ut fra kravene i læreplanen (K-06) og med hensyn til behovet hvert enkelt barn har, samtidig som det også gir store muligheter for relesing av hele eller deler av teksten (se hypotesens første del – ”Den effektive leser behøver ikke stoppe opp, bare i enkelttilfeller”)

Litteratur:
Høiland, Terje og Wølner, Tor-Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Kverndokken, Kåre (26.11.2008). Forelesning, upublisert
Internet:
30/11-08: http://www.udir.no/ 30/11-08: http://www.sejling-carlsen.dk/

REFLEKSJONSLOGG 1 MODUL 3

Student: Roy Korslien

AUDACITY OG PHOTOSTORY I LESE- OG SKRIVE OPPLÆRING/TRENING FOR 1. TRINN

Min bakgrunn:
Til daglig arbeider jeg som SFO leder og teamleder for lærerne på 1. og 2. trinn. For meg så betyr det at det undervisningsopplegget som her beskrives er tilpasset det faktum at jeg ikke har klassen til vanlig og dermed var avhengig av å legge denne undervisningen inn som et tillegg til den ordinære undervisningen, dermed ble tiden til rådighet noe begrenset.

Undervisningen beskrevet i denne loggen er gjennomført med elever på 1. trinn i oktober/november dvs. at elevene har vært på skolen i 2 -3 måneder.

Photostory presentasjon av gjenfortellingen fra denne undervisningsøkten ligger til slutt i denne refleksjonsloggen.

Hvorfor valgte jeg GJENFORTELLING som strategi for denne undervisningssekvensen:
På modul 1 og 2 har jeg skrevet logg om bildebok og høytlesning (”Myggsprayen” av Bjørn F. Rørvik) og en fagbok for barn som handlet om å skrive historier. I tillegg så har vi vært gjennom forelesninger på disse modulene som handlet om gjenfortelling som en strategi i lese- og skriveopplæring både på barne- og mellomtrinnet. Jeg ønsket derfor å bygge videre på det arbeidet som var gjort i den forbindelse og valgte derfor å utvide dette til også å gjelde arbeid med digitale medier.

Hvorfor valgte jeg AUDACITY og PHOTOSTORY som verktøy:
Kunnskapsløftet sier bl.a. følgende om den grunnleggende ferdighet ”å kunne bruke digitale verktøy” i norsk: ”Bruk av digitale verktøy kan støtte og utvikle elevenes kommunikasjonsferdigheter og presentasjoner” (http://www.udir.no/ )

Jeg vurderer AUDACITY som et godt egnet program for å utvikle elevene sine kommunikasjonsferdigheter i norsk. Dette fordi programmet på en enkel måte gjør det mulig å gjøre et digitalt lydopptak som også gir muligheter for redigering etterpå. Selv tidlig på 1. trinn vil elevene enkelt kunne eksperimentere med dette verktøyet på egenhånd. På første forelesning til modul 3 ble det sagt i forbindelse med ordbilder og ordforråd ”det er bra for leseopplæringen at det blir brukt lydopptak” (Wølner, upublisert). Gjentatt bruk av lydopptak vil raskt være med på å utvikle elevens vurdering av egen leseteknikk og stemmebruk.

PHOTOSTORY ble valgt som et presentasjonsverktøy fordi det er program der man på en enkel måte kan presentere arbeidet som ”en enkel film”. Programmet gjør det enkelt å sette sammen lyd, bilde (der du også kan legge inn enkle bevegelser på bildene) og musikk til en god presentasjon.

Hvordan ble arbeidet gjennomført – metodikk og elevens arbeidsmåte:
Arbeidet med å skape gjenfortellingen av ”MYGGSPRAYEN” tok utgangspunkt i det grunnlaget som ble lagt i høylesning av denne bildeboken 3 uker tidligere. Her ble boka lest høyt en gang for elevene samtidig som bildene ble vist på elektronisk tavle (noe som også ga muligheter for en del etterarbeid på tavla med teksten) slik at elevene fikk se bildene samtidig som lesingen ble foretatt. Dette er konsekvens av bildebokteorien: ”Konsekvensen av bildebokteorien og ikonotekstbegrepet er at lesaren må kunne sjå og høyre samstundes, og få oppleve sidevendinga (Mjør mfl. 2007:133)”.

I arbeidet med gjenfortellingen ble elevene presentert for boka en gang til som lydbok. Etterpå fikk anledning til leke seg litt med AUDACITY slik at elevene ble kjent med programmet og litt trygge på det å høre sin egen stemme på lydopptak. Deretter fikk elevene utdelt en side hver som de skulle ha med seg hjem som hjemmelekse og som de foresatte skulle lese sammen med sitt barn. Dette for at barnet skulle være i stand til å gjenfortelle innholdet på sin side, på sin egen måte, bare ved å se på bildene. De fikk ca. en halv uke på dette arbeidet.

Lydopptaket ble deretter gjort mens elevene da fikk anledning til se på tegningene tilhørende sin side. Alle elvene fikk anledning til å høre gjennom sitt opptak og evt. lese inn på nytt. Elevene fikk også i oppdrag å lage sin egen illustrasjon av handlingen på den siden de hadde i oppdrag å gjenfortelle.

Arbeidet med redigering av lydopptak og lage PHOTOSTOTY presentasjonen ble gjort av meg. Hovedgrunnen til at elevene ikke ble trukket inn dette var tiden som var til rådighet. Men som et prosjektarbeid med digitale hjelpemidler mener jeg at elevene tidlig på 1. trinn kunne vært delaktige i den prosessen.

Hvorfor ble GJENFORTELLING valgt som strategi for denne undervisningssekvensen i digitale verktøy:
Det hevdes at ”det også er viktig for eleven å kunne velge strategi når det for eksempel skal arbeides med ”lære for å lese” gjennom høylesning enten det er i norsk eller fremmedspråk (Høiland m.fl 2007:89) og at ”en mer forseggjort løsning enn å transkribere teksten er å dramatisere den, på lignende måte som når man filmatiserer litteratur” (Otnes m.fl. 2007:198).

Jeg valgte gjenfortelling fordi jeg mener det viktig for elevene i både begynneropplæringen å kunne se sammenhengen mellom skriftlig og muntlig tekst, der man da via høytlesning både i klasserommet og hjemme bearbeider teksten på forskjellige måter. Det at elevene etter å ha blitt kjent med teksten skal gjenfortelle sin lille bit som en del av en helhet, gir elevene mulighet til å kunne oppleve at de er en del av helheten, noe som gir tilhørighet Selv om lydopptak og bruk av photostory er en enkel form for dramatisering, gir det i alle fall elevene en ide om hvordan de selv på påvirke en tekst ved hjelp som egen stemme og sine egne illustrasjoner.

Mitt subjektive synspunkt på arbeidsmåten:
I utgangspunktet forventet jeg at dette ville bli et vanskelig prosjekt å gjennomføre så tidlig på første trinn med en bildebok som var så omfattende som ”Myggsprayen” var og med den tiden som var tilgjengelig.

Men jeg opplevde at dette for det første var en bok som fanget interessen til barna og at de likte ideen med å bruke lydopptak og lage en film av arbeidet deres. Elevene syntes dette var spennende fordi denne arbeidsmåten innebar å bruke digitale hjelpemidler som de ellers ikke var kjent med og at det i tilegg var veldig spennende å høre sin egen stemme og se sine egne arbeider i en film til slutt. Etter at filmen ble vist for elevene første gang var det samstemt reaksjon fra barna ”Kan vi se den en gang til nå med en gang?”
Denne arbeidsmåten involverte også foreldrene på en aktiv måte, der de på en måte ”ble tvunget” til en aktiv deltakelse for at deres barn skulle bli i stand til å gjenfortelle historien. Det har kommet positive tilbakemeldinger fra foresatte om at dette var noe barna deres likte godt – de kunne også fortelle hjemme hva de hadde gjort på skolen den dagen (og det er det ikke alle som husker).

Jeg opplevde også at å arbeide med tekst på denne måten fungerer godt som et ledd i tilpasset opplæring. Både fordi at en av de antatt svakeste elevene var den som utførte dette best og fordi at det er mulig læreren å tilpasse både mengde og hvordan gjenfortellingen skal skje til hver enkelt elev på en enkel måte (selv om jeg ikke kjente elevenes styrker og svakheter før gjenfortellingen opplevde at det enkelt å tilpasse arbeidsmåten til hver enkelt elev slik at alle fikk et godt sluttresultat som de kunne være stolte av). Denne måten å arbeide på kan absolutt anbefales og etter hvert kan også elevenes egen delaktighet i bruken av de digitale hjelpemidlene utvides.

Litteratur:
Høiland, Terje og Wølner, Tor-Arne (2007): Fra digital ferdighet til kompetanse
Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS
Mjør, Ingeborg m.fl. (2007): Barnelitteratur – sjangrar og tekstypar Oslo: J.W. Cappelens Forlag A.S.
Otnes, Hildegunn og Schwebs, Ture (2007): Tekst.no – Strukturer og sjangrer i digitale medier Oslo: J.W. Cappelens Forlag A.S.
Wølner, Tor-Arne (18.9.2008). Forelesning, upuplisert
Internet:
23/11-08: http://www.udir.no./